452 millioner til sentre for bærekraftig areal- og naturbruk

‒ Vi skal både bruke og bevare naturen i Norge. I dag, i morgen og i framtiden. For å løse de komplekse utfordringene vi står overfor trenger vi mer forskning. Disse sentrene skal bidra med kunnskapen og kompetansen vi trenger for å forvalte naturen vår på en bærekraftig måte, og bidra til å nå nasjonale og internasjonale mål, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

‒ For å lykkes med bærekraftig areal- og naturbruk, må vi satse mer på forskning på tvers av sektorer. Disse sentrene skal gi næringslivet og offentlig forvaltning kunnskapen de trenger i dette svært viktige arbeidet, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

En nasjonal satsing for å møte dagens og fremtidens utfordringer

Forskningssentrene for bærekraftig areal- og naturbruk skal ledes av en forskningsinstitusjon i samarbeid med offentlig sektor, næringsliv og andre organisasjoner. Sentrene skal jobbe tverrfaglig og være sektorovergripende. De skal styrke kunnskap og innovasjon på feltet, og bidra til løsninger på tvers av sektor.

Satsingen er initiert av Klima- og miljødepartementet, som vil finansiere senterne sammen med Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Stortingsmelding Bærekraftig bruk og bevaring av natur - Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 35 (2023–2024)) peker på at en senterordning for bærekraftig areal- og naturbruk vil kunne gi løsninger for politikkutforming og arealforvaltning med en helhetlig tilnærming og vil kunne bidra til å koble forskningsbaserte løsninger, verktøy og virkemidler og korte ned tiden fra forskning til implementering.

‒ Senterordninger har vist seg å være svært gode arenaer for å bringe ulike miljøer sammen for å utvikle kunnskapen vi trenger for å løse de komplekse utfordringene vi står ovenfor. Jeg er veldig glad for at så mange departementer har gått sammen om å finansiere disse sentrene, sier Bjelland Eriksen.

‒ Vi må forske mer, og vi må også utnytte kunnskapen vi allerede har bedre. Disse sentrene skal spille en nøkkelrolle ved å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for næringslivet og forvaltningen, sier Sundli Tveit.

Sentrene skal bidra til at kunnskapen tas i bruk

Hvem som får sentrene, blir avgjort i løpet av 2026. Finansieringen vil strekke seg over åtte år. Det forventes at resultatene bidrar til kunnskaps- og kompetanseoppbygging, utvikling av nye verktøy og metoder, rekruttering, og varige endringer i samarbeidsformer og politikkutforming. Sentrene skal også spille en aktiv og synlig rolle i samfunnet ved å fremme forskningsbasert formidling, dialog og debatt.

Forskningsrådet legger opp til en to-trinns prosess der første trinn er en skisseutlysning og deretter en hovedutlysning. Forskningsorganisasjoner i samarbeid med offentlig sektor, næringsliv og andre samfunnsaktører kan søke. Senterutlysningen har skissefrist 11. juni og hoved-søknadsfrist 12. november 2025. Forskingsrådet arrangerer informasjonswebinar 25. april